Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en angst– og traumelidelse som kan utvikle seg etter at man har opplevd eller vært vitne til alvorlige, truende eller skremmende hendelser. Slike hendelser kan være naturkatastrofer, alvorlige ulykker, vold, overgrep, krig, eller andre situasjoner hvor liv eller integritet er truet. 

Symptomer
De vanligste symptomene ved PTSD inkluderer:

• Gjenopplevelse (intrusive minner, flashbacks, mareritt). 

• Unnvikelse av steder, personer eller tanker som minner om traumet — man kan også unngå å snakke om det, eller forsøke å dempe tankene. 

• Økt fysiologisk beredskap — lett å skvette, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker. 

• Negative tanker og følelser — skyldfølelse, skam, lav selvfølelse, følelsesmessig nummenhet. 

Symptomene kan oppstå umiddelbart etter hendelsen, eller først etter flere måneder eller år. Når de varer over tid, hindrer deg i å fungere normalt, og forverres ved påminnelser eller stress, snakker man om PTSD. 

Forekomst
Det anslås at omtrent 1 % av befolkningen lider av PTSD til enhver tid i Norge. Andelen kan være høyere blant dem som har vært utsatt for alvorlige traumatiske hendelser. For eksempel er forekomsten høyere hos overlevende etter voldtekt, krig eller alvorlige ulykker. Mange opplever at symptomene kommer og går, og noen opplever en mer kompleks form med langvarige traumer og tilleggsproblemer med relasjon, følelse av seg selv, etc. 

Årsaker og risikofaktorer
Flere faktorer påvirker om PTSD utvikles etter et traume:

• Alvorlighetsgrad og art av traumet — hvor truende, langvarig eller uunngåelig det var. 

• Grad av hjelpeløshet under hendelsen, og om man følte man hadde kontroll eller evne til å påvirke situasjonen.

• Tidligere psykiske lidelser, tidligere traumer, svak sosial støtte etter hendelsen, eller fysisk skade kan øke risiko. 

Behandling
Det finnes dokumentert effektive behandlingsformer for PTSD:

• Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) — terapi der man gradvis jobber med minnene, tanker og følelser knyttet til traumet, bryter ned unngåelsesatferd og lærer mestringsstrategier. 

• EMDR (Eye Movement Desensitisation and Reprocessing) — en metode der man bearbeider traumeminner mens man følger et stimulasjonselement (f.eks. bevegelser med øyne). 

• Eksponeringsbasert terapi — aktivt møte situasjoner, minner eller triggere som er unngått, i trygge omgivelser og steg for steg. 

• Medikamentell behandling — antidepressiva kan være aktuelt, særlig ved moderate til alvorlige symptomer eller når psykoterapi alene ikke har tilstrekkelig effekt. 

• Støttetiltak og omsorg — sosial støtte, trygghet, gode relasjoner kan hjelpe, særlig i den akutte fasen etter traumet. 

Prognose
Mange opplever betydelig bedring med riktig behandling. Symptomene kan avta, og noen blir symptomerfrie. Ubehandlet PTSD kan bli langvarig og føre til utfordringer som depresjon, angst (andre typer), rusmiddelproblematikk og vansker i relasjoner og arbeid/skolefunksjon. Tidlig intervensjon øker sjansen for raskere bedring og mindre langvarige konsekvenser.

Hva kan du gjøre?

• Snakk med fastlegen din hvis du har symptomer som vedvarer og påvirker hverdagen.

• Be om henvisning til spesialist: psykolog, DPS eller annet PTSD-/traumeteam.

• Vær tålmodig med behandlingsprosessen — det er normalt at det er perioder med svingninger.

• Unngå isolasjon; støtte fra familie, venner eller støttegrupper kan være svært viktig.

• Bruke egne mestringsstrategier — pusteøvelser, trygghetsarenaer, planlegging av aktiviteter og rutiner som fremmer søvn, fysisk aktivitet og mental stabilitet.